Statene som er medlemmer av Samveldet av uavhengige stater, deltakere i denne konvensjonen, heretter kalt de kontraherende parter,<\/p>\n
som tar utgangspunkt i \u00f8nsket om \u00e5 sikre borgere av de kontraherende parter og personer som bor p\u00e5 territoriene, innvilgelse i alle kontraherende parter med hensyn til personlige og eiendomsmessige rettigheter av samme rettslige beskyttelse som egne borgere,<\/p>\n
som tillegger utviklingen av samarbeid innen rettshjelp fra justisorganer i sivile, familie- og straffesaker stor betydning, er blitt enige om f\u00f8lgende:<\/p>\n
1. Borgere av hver av de kontraherende parter, samt personer som bor p\u00e5 dens territorium, nyter p\u00e5 territoriene til alle andre kontraherende parter med hensyn til sine personlige og eiendomsmessige rettigheter samme rettslige beskyttelse som egne borgere av denne kontraherende part.<\/p>\n
2. Borgere av hver av de kontraherende parter, samt andre personer som bor p\u00e5 dens territorium, har rett til fritt og uhindret \u00e5 henvende seg til domstoler, p\u00e5talemyndigheter, indre anliggender og andre institusjoner i andre kontraherende parter, hvis kompetanse omfatter sivile, familie- og straffesaker (heretter kalt justisorganer), kan opptre i dem, fremme begj\u00e6ringer, reise s\u00f8ksm\u00e5l og utf\u00f8re andre prosessuelle handlinger p\u00e5 samme vilk\u00e5r som borgere av denne kontraherende part.<\/p>\n
3. Bestemmelsene i denne konvensjonen gjelder ogs\u00e5 for juridiske personer opprettet i samsvar med lovgivningen i de kontraherende parter.<\/p>\n
1. Borgere av hver av de kontraherende parter og personer som bor p\u00e5 dens territorium, fritas for betaling og erstatning av retts- og notargebyrer og kostnader, samt nyter gratis juridisk bistand p\u00e5 samme vilk\u00e5r som egne borgere.<\/p>\n
2. Fordelene fastsatt i punkt 1 i denne artikkelen omfatter alle prosessuelle handlinger som utf\u00f8res i denne saken, inkludert fullbyrdelse av avgj\u00f8relsen.<\/p>\n
1. Fordelene som er fastsatt i artikkel 2, gis p\u00e5 grunnlag av et dokument om s\u00f8kerens familie- og formuesforhold. Dette dokumentet utstedes av den kompetente institusjonen i den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium s\u00f8keren har bosted eller oppholdssted.<\/p>\n
2. Dersom s\u00f8keren ikke har bosted eller oppholdssted p\u00e5 de kontraherende parters territorium, er det tilstrekkelig \u00e5 fremlegge et dokument utstedt av den aktuelle diplomatiske representasjonen eller konsul\u00e6re institusjonen til den kontraherende part som s\u00f8keren er borger av.<\/p>\n
3. Den institusjonen som avgj\u00f8r s\u00f8knaden om innvilgelse av fordeler, kan be den institusjonen som utstedte dokumentet, om ytterligere opplysninger eller n\u00f8dvendige forklaringer.<\/p>\n
1. Justismyndighetene i de kontraherende parter yter rettshjelp i sivile, familie- og straffesaker i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen.<\/p>\n
2. Justismyndighetene yter rettshjelp ogs\u00e5 til andre institusjoner i saker som er nevnt i punkt 1 i denne artikkelen.<\/p>\n
Ved gjennomf\u00f8ringen av denne konvensjonen kommuniserer de kompetente justismyndighetene i de kontraherende parter med hverandre gjennom sine sentrale, territoriale og andre organer, med mindre denne konvensjonen fastsetter en annen kommunikasjonsorden. De kontraherende parter fastsetter en liste over sine sentrale, territoriale og andre organer som er bemyndiget til \u00e5 f\u00f8re direkte kommunikasjon, og underretter depositaren om dette.<\/p>\n
De kontraherende parter yter hverandre rettshjelp ved \u00e5 utf\u00f8re prosessuelle og andre handlinger fastsatt i lovgivningen til den anmodede kontraherende part, herunder: utarbeidelse og oversendelse av dokumenter, gjennomf\u00f8ring av befaringer, ransakinger, beslag, overf\u00f8ring av fysiske bevis, gjennomf\u00f8ring av sakkyndig unders\u00f8kelse, avh\u00f8r av parter, tredjeparter, mistenkte, siktede, forn\u00e6rmede, vitner, sakkyndige, etters\u00f8king av personer, gjennomf\u00f8ring av straffeforf\u00f8lgning, utlevering av personer for \u00e5 holdes strafferettslig ansvarlig eller for fullbyrdelse av dom, anerkjennelse og fullbyrdelse av rettsavgj\u00f8relser i sivile saker, dommer i den delen som gjelder sivile krav, tvangsfullbyrdelsesp\u00e5tegninger, samt ved forkynnelse av dokumenter.<\/p>\n
1. I anmodningen om rettshjelp skal f\u00f8lgende angis:<\/p>\n
a) navnet p\u00e5 den anmodede institusjonen;<\/p>\n
b) navnet p\u00e5 den anmodende institusjonen;<\/p>\n
c) navnet p\u00e5 saken som det anmodes om rettshjelp for;<\/p>\n
d) for- og etternavn p\u00e5 parter, vitner, mistenkte, siktede, tiltalte, domfelte eller forn\u00e6rmede, deres bosted og oppholdssted, statsborgerskap, yrke, og for straffesaker ogs\u00e5 f\u00f8dested og f\u00f8dselsdato og, om mulig, foreldrenes for- og etternavn; for juridiske personer \u2013 deres navn, forretningsadresse og\/eller forretningssted;<\/p>\n
e) dersom det finnes representanter for personene nevnt i bokstav «d», deres for- og etternavn og adresser;<\/p>\n
f) innholdet i anmodningen, samt andre opplysninger som er n\u00f8dvendige for dens utf\u00f8relse;<\/p>\n
g) for straffesaker ogs\u00e5 en beskrivelse og juridisk klassifisering av den beg\u00e5tte handlingen og opplysninger om skadens omfang, dersom skade er forvoldt som f\u00f8lge av handlingen.<\/p>\n
2. I anmodningen om forkynnelse av dokument skal ogs\u00e5 mottakerens n\u00f8yaktige adresse og navnet p\u00e5 dokumentet som skal forkynnes, angis.<\/p>\n
3. Anmodningen skal undertegnes og forsynes med den anmodende institusjonens stempel.<\/p>\n
1. Ved utf\u00f8relse av en anmodning om rettshjelp anvender den anmodede institusjonen lovgivningen i sitt eget land. Etter anmodning fra den anmodende institusjonen kan den ogs\u00e5 anvende prosessuelle regler fra den anmodende avtaleparten, forutsatt at de ikke er i strid med lovgivningen i den anmodede avtaleparten.<\/p>\n
2. Dersom den anmodede institusjonen ikke er kompetent til \u00e5 utf\u00f8re anmodningen, oversender den den til den kompetente institusjonen og underretter den anmodende institusjonen om dette.<\/p>\n
3. Etter anmodning fra den anmodende institusjonen skal den anmodede institusjonen i rett tid underrette den og de ber\u00f8rte parter om tid og sted for utf\u00f8relsen av anmodningen, slik at de kan v\u00e6re til stede under utf\u00f8relsen i samsvar med lovgivningen i den anmodede avtaleparten.<\/p>\n
4. Dersom den n\u00f8yaktige adressen til personen som er angitt i anmodningen, er ukjent, skal den anmodede institusjonen i samsvar med lovgivningen i den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium den befinner seg, treffe n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 fastsl\u00e5 adressen.<\/p>\n
5. Etter at anmodningen er utf\u00f8rt, returnerer den anmodede institusjonen dokumentene til den anmodende institusjonen; dersom rettshjelp ikke kunne ytes, underretter den samtidig om omstendighetene som hindrer utf\u00f8relsen av anmodningen, og returnerer dokumentene til den anmodende institusjonen.<\/p>\n
1. Et vitne, en forn\u00e6rmet, en sivil saks\u00f8ker, en sivil saks\u00f8kt og deres representant, samt en sakkyndig som etter innkalling, overlevert av institusjonen i den anmodede avtaleparten, m\u00f8ter i rettsinstitusjonen i den anmodende avtaleparten, kan, uavhengig av sitt statsborgerskap, ikke p\u00e5 dens territorium stilles til strafferettslig eller administrativt ansvar, tas i varetekt eller ilegges straff for en handling beg\u00e5tt f\u00f8r passering av dens statsgrense. Slike personer kan heller ikke stilles til ansvar, tas i varetekt eller ilegges straff i forbindelse med deres vitneforklaringer eller konklusjoner som sakkyndige i forbindelse med en straffesak som er gjenstand for behandling.<\/p>\n
2. Personene nevnt i punkt 1 i denne artikkelen mister garantien som er fastsatt i dette punktet, dersom de ikke forlater territoriet til den anmodende avtaleparten, selv om de har mulighet til dette innen 15 dager fra den dagen den rettslige myndigheten som avh\u00f8rer dem, meddeler dem at deres tilstedev\u00e6relse ikke lenger er n\u00f8dvendig. I denne fristen medregnes ikke den tiden disse personene uten egen skyld ikke kunne forlate territoriet til den anmodende avtaleparten.<\/p>\n
3. Vitnet, sakkyndige, samt forn\u00e6rmede og dennes rettslige representant, f\u00e5r dekket av den anmodende avtaleparten utgifter i forbindelse med reise og opphold i den anmodende staten, samt tapt l\u00f8nn for dager de er borte fra arbeidet; den sakkyndige har ogs\u00e5 rett til godtgj\u00f8relse for gjennomf\u00f8ring av sakkyndig unders\u00f8kelse. I innkallingen skal det angis hvilke utbetalinger de innkalte personene har rett til; etter deres anmodning utbetaler den rettslige myndigheten i den anmodende avtaleparten et forskudd til dekning av de tilsvarende utgiftene.<\/p>\n
4. Innkalling av personer nevnt i punkt 1 i denne artikkelen, som bor p\u00e5 territoriet til en avtalepart, til den rettslige myndigheten i en annen avtalepart, skal ikke inneholde trusler om bruk av tvangsmidler ved uteblivelse.<\/p>\n
1. Den anmodede rettslige myndigheten foretar forkynnelse av dokumenter i samsvar med den fremgangsm\u00e5ten som gjelder i dens stat, dersom dokumentene som skal forkynnes, er skrevet p\u00e5 dens spr\u00e5k eller p\u00e5 russisk, eller er vedlagt en oversettelse til disse spr\u00e5kene. I motsatt fall overleverer den dokumentene til mottakeren, dersom denne frivillig samtykker i \u00e5 motta dem.<\/p>\n
2. Dersom dokumenter ikke kan forkynnes p\u00e5 adressen angitt i anmodningen, treffer den anmodede rettslige myndigheten p\u00e5 eget initiativ de n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 fastsl\u00e5 adressen. Dersom det viser seg umulig for den anmodede rettslige myndigheten \u00e5 fastsl\u00e5 adressen, underretter den den anmodende myndigheten om dette og returnerer dokumentene som skal forkynnes.<\/p>\n
Overlevering av dokumenter bekreftes ved en bekreftelse, undertegnet av den personen dokumentet er overlevert til, og forseglet med det anmodende organets offisielle stempel, og som inneholder angivelse av dato for overlevering og underskrift av den ansatte ved organet som overleverer dokumentet, eller et annet dokument utstedt av dette organet, og som skal angi m\u00e5ten, stedet og tidspunktet for overlevering.<\/p>\n
1. De kontraherende parter har rett til \u00e5 overlevere dokumenter til egne borgere gjennom sine diplomatiske representasjoner eller konsul\u00e6re kontorer.<\/p>\n
2. De kontraherende parter har rett til, p\u00e5 oppdrag fra sine kompetente myndigheter, \u00e5 avh\u00f8re egne borgere gjennom sine diplomatiske representasjoner eller konsul\u00e6re kontorer.<\/p>\n
3. I tilfeller som nevnt i punkt 1 og 2 i denne artikkelen, kan det ikke anvendes tvangsmidler eller trusler om slike.<\/p>\n
1. Dokumenter som p\u00e5 territoriet til en av de kontraherende parter er utferdiget eller bevitnet av et organ eller en s\u00e6rlig bemyndiget person innenfor deres kompetanseomr\u00e5de og i henhold til fastsatt form og forseglet med et v\u00e5penstempel, godtas p\u00e5 territoriene til de andre kontraherende parter uten noen s\u00e6rlig bekreftelse.<\/p>\n
2. Dokumenter som p\u00e5 territoriet til en av de kontraherende parter anses som offisielle dokumenter, har p\u00e5 territoriene til de andre kontraherende parter beviskraft som offisielle dokumenter.<\/p>\n
1. De kontraherende parter forplikter seg til \u00e5 oversende hverandre, p\u00e5 anmodning, uten oversettelse og gratis, attester for registrering av sivile rettsakter direkte gjennom organene for registrering av sivile rettsakter hos de kontraherende parter, med underretning til borgerne om oversendelsen av dokumentene.<\/p>\n
2. De kontraherende parter forplikter seg til \u00e5 oversende hverandre, p\u00e5 anmodning, uten oversettelse og gratis, dokumenter om utdanning, arbeidserfaring og andre dokumenter som ang\u00e5r personlige eller eiendomsmessige rettigheter og interesser til borgere av den anmodede kontraherende part og andre personer bosatt p\u00e5 dens territorium.<\/p>\n
De sentrale justismyndighetene i de kontraherende parter skal p\u00e5 anmodning gi hverandre opplysninger om gjeldende eller tidligere gjeldende intern lovgivning p\u00e5 deres territorium og om praksisen for dens anvendelse av justismyndighetene.<\/p>\n
1. De kontraherende parter skal p\u00e5 anmodning yte hverandre bistand i samsvar med sin lovgivning ved fastsettelse av adressene til personer som bor p\u00e5 deres territorier, dersom dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 ut\u00f8ve rettighetene til deres borgere. Den anmodende kontraherende part skal da oppgi de data den har for \u00e5 fastsette adressen til den personen som er angitt i anmodningen.<\/p>\n
2. Justismyndighetene i de kontraherende parter skal yte hverandre bistand ved fastsettelse av arbeidssted og inntekt for personer som bor p\u00e5 territoriet til den anmodede kontraherende part, og mot hvem det er fremmet formueskrav i sivile, familie- og straffesaker ved justismyndighetene i den anmodende kontraherende part.<\/p>\n
I forhold til hverandre ved gjennomf\u00f8ringen av denne konvensjonen skal justismyndighetene i de kontraherende parter bruke de kontraherende parters offisielle spr\u00e5k eller russisk spr\u00e5k. Ved utf\u00f8relse av dokumenter p\u00e5 de kontraherende parters offisielle spr\u00e5k skal det vedlegges bekreftede oversettelser til russisk spr\u00e5k.<\/p>\n
Den anmodede kontraherende part skal ikke kreve refusjon av utgifter til ytelse av rettshjelp. De kontraherende parter b\u00e6rer selv alle utgifter som oppst\u00e5r ved ytelse av rettshjelp p\u00e5 deres territorier.<\/p>\n
En anmodning om rettshjelp kan avsl\u00e5s helt eller delvis dersom ytelse av slik hjelp kan skade suvereniteten eller sikkerheten, eller er i strid med lovgivningen i den anmodede kontraherende part. Ved avslag p\u00e5 anmodning om rettshjelp skal den anmodende kontraherende part umiddelbart underrettes om \u00e5rsakene til avslaget.<\/p>\n
1. Med mindre annet er fastsatt i delene II\u2013V i denne seksjonen, skal s\u00f8ksm\u00e5l mot personer som har bosted p\u00e5 territoriet til en av de kontraherende parter, uavhengig av deres statsborgerskap, fremmes for domstolene i denne kontraherende parten, og s\u00f8ksm\u00e5l mot juridiske personer skal fremmes for domstolene i den kontraherende parten p\u00e5 hvis territorium den juridiske personens styringsorgan, dets representasjonskontor eller filial befinner seg.<\/p>\n
Dersom flere saks\u00f8kte deltar i saken og har bosted (forretningssted) p\u00e5 territoriene til forskjellige kontraherende parter, behandles tvisten ved bostedet (forretningsstedet) til en hvilken som helst saks\u00f8kt etter saks\u00f8kerens valg.<\/p>\n
2. Domstolene i en kontraherende part er ogs\u00e5 kompetente i tilfeller hvor det p\u00e5 dens territorium:<\/p>\n
a) drives handel, industriell eller annen \u00f8konomisk virksomhet av saks\u00f8ktes foretak (filial);<\/p>\n
b) er oppfylt eller skal oppfylles helt eller delvis en forpliktelse fra en kontrakt som er gjenstand for tvisten;<\/p>\n
c) har saks\u00f8keren fast bosted eller forretningssted i et s\u00f8ksm\u00e5l om beskyttelse av \u00e6re, verdighet og forretningsomd\u00f8mme.<\/p>\n
3. For s\u00f8ksm\u00e5l om eiendomsrett og andre tinglige rettigheter til fast eiendom er utelukkende domstolene p\u00e5 stedet hvor eiendommen befinner seg kompetente.<\/p>\n
S\u00f8ksm\u00e5l mot transport\u00f8rer som f\u00f8lger av kontrakter om transport av gods, passasjerer og bagasje, fremmes p\u00e5 stedet hvor ledelsen av transportorganisasjonen befinner seg, og som det i henhold til fastsatt prosedyre er fremmet en reklamasjon til.<\/p>\n
1. Domstolene i de kontraherende parter kan behandle saker ogs\u00e5 i andre tilfeller, dersom det foreligger en skriftlig avtale mellom partene om \u00e5 overf\u00f8re tvisten til disse domstolene.<\/p>\n
Den eksklusive kompetansen som f\u00f8lger av punkt 3 i artikkel 20 og andre bestemmelser fastsatt i delene II\u2013V i denne seksjonen, samt av den interne lovgivningen i den aktuelle kontraherende parten, kan ikke endres ved partenes avtale.<\/p>\n
2. Dersom det foreligger en avtale om \u00e5 overf\u00f8re tvisten, skal domstolen etter saks\u00f8ktes begj\u00e6ring avslutte saksbehandlingen.<\/p>\n
1. Dersom det innledes sak mellom de samme parter, om samme gjenstand og p\u00e5 samme grunnlag ved domstolene i to avtaleparter, skal den domstolen som innledet saken senest, innstille saken.<\/p>\n
2. Et mots\u00f8ksm\u00e5l og et krav om motregning som utspringer fra samme rettsforhold som hoveds\u00f8ksm\u00e5let, skal behandles av den domstolen som behandler hoveds\u00f8ksm\u00e5let.<\/p>\n
P\u00e5talemyndigheten i en avtalepart har rett til \u00e5 henvende seg til p\u00e5talemyndigheten i en annen avtalepart med en anmodning om \u00e5 innlede sak ved domstolen for \u00e5 beskytte rettighetene og legitime interessene til borgere av den anmodende avtaleparten, om \u00e5 delta i behandlingen av slike saker eller om \u00e5 inngi kassasjonsanke eller s\u00e6rskilt protest, samt protest i tilsynsorden, mot rettsavgj\u00f8relser i slike saker til en domstol i h\u00f8yere instans.<\/p>\n
1. Handleevnen til en fysisk person bestemmes av lovgivningen i den avtaleparten som personen er borger av.<\/p>\n
2. Handleevnen til en statsl\u00f8s person bestemmes etter loven i landet der vedkommende har sitt faste bosted.<\/p>\n
3. Rettsevnen til en juridisk person bestemmes av lovgivningen i den staten der den er stiftet i henhold til dens lover.<\/p>\n
1. I saker om \u00e5 anerkjenne en person som begrenset handleudyktig eller umyndig, med unntak av tilfellene fastsatt i punkt 2 og 3 i denne artikkelen, er domstolen i den avtaleparten som personen er borger av, kompetent.<\/p>\n
2. Dersom en domstol i en avtalepart f\u00e5r kjennskap til grunnlag for \u00e5 anerkjenne en person som bor p\u00e5 dens territorium og som er borger av en annen avtalepart, som begrenset handleudyktig eller umyndig, skal den underrette domstolen i den avtaleparten som personen er borger av, om dette.<\/p>\n
3. Dersom en domstol i en avtalepart som er underrettet om grunnlaget for \u00e5 erkl\u00e6re en person begrenset rettslig handleevne eller umyndig, ikke innleder saken eller gir sin uttalelse innen tre m\u00e5neder, skal saken om \u00e5 erkl\u00e6re begrenset rettslig handleevne eller umyndighet behandles av domstolen i den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium denne borgeren har sitt bosted. Avgj\u00f8relsen om \u00e5 erkl\u00e6re en person begrenset rettslig handleevne eller umyndig sendes til den kompetente domstolen i den avtaleparten som personen er borger av.<\/p>\n
4. Bestemmelsene i punkt 1-3 i denne artikkelen gjelder tilsvarende for gjenopprettelse av rettslig handleevne.<\/p>\n
1. I saker om anerkjennelse av en person som forsvunnet eller erkl\u00e6ring som d\u00f8d, og i saker om fastsettelse av d\u00f8dsfall, er justismyndighetene i den avtaleparten som personen var borger av p\u00e5 det tidspunktet da vedkommende sist var i live, kompetente, og for andre personer \u2013 justismyndighetene p\u00e5 siste bosted.<\/p>\n
2. Justismyndighetene i hver av avtalepartene kan anerkjenne en borger av en annen avtalepart og en annen person bosatt p\u00e5 dens territorium som forsvunnet eller d\u00f8d, samt fastsette vedkommendes d\u00f8dsfall, etter begj\u00e6ring fra interesserte personer bosatt p\u00e5 dens territorium, hvis rettigheter og interesser er basert p\u00e5 lovgivningen i denne avtaleparten.<\/p>\n
3. Ved behandling av saker om anerkjennelse som forsvunnet eller erkl\u00e6ring som d\u00f8d, og saker om fastsettelse av d\u00f8dsfall, anvender justismyndighetene i avtalepartene lovgivningen i sin egen stat.<\/p>\n
Vilk\u00e5rene for inng\u00e5else av ekteskap fastsettes for hver av de fremtidige ektefellene i henhold til lovgivningen i den avtaleparten som vedkommende er borger av, og for statsl\u00f8se personer \u2013 i henhold til lovgivningen i den avtaleparten som er deres faste bosted. I tillegg m\u00e5 kravene i lovgivningen i den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium ekteskapet inng\u00e5s, overholdes med hensyn til hindringer for ekteskapsinng\u00e5else.<\/p>\n
1. Personlige og formuerettslige forhold mellom ektefeller bestemmes etter lovgivningen i den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium de har felles bopel.<\/p>\n
2. Dersom en av ektefellene bor p\u00e5 territoriet til en avtalepart, og begge ektefeller har samme statsborgerskap, bestemmes deres personlige og formuerettslige forhold etter lovgivningen i den avtaleparten hvis borgere de er.<\/p>\n
3. Dersom en av ektefellene er borger av en avtalepart, og den andre er borger av en annen avtalepart, og en av dem bor p\u00e5 territoriet til den ene, mens den andre bor p\u00e5 territoriet til den andre avtaleparten, bestemmes deres personlige og formuerettslige forhold etter lovgivningen i den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium de hadde sin siste felles bopel.<\/p>\n
4. Dersom personene nevnt i punkt 3 i denne artikkelen ikke har hatt felles bopel p\u00e5 territoriene til avtalepartene, anvendes lovgivningen i den avtaleparten hvis institusjon behandler saken.<\/p>\n
5. Ektefellers rettsforhold vedr\u00f8rende deres faste eiendom bestemmes etter lovgivningen i den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium denne eiendommen befinner seg.<\/p>\n
6. I saker om personlige og formuerettslige forhold mellom ektefeller er justisinstitusjonene i den avtaleparten kompetente, hvis lovgivning skal anvendes i samsvar med punktene 1-3, 5 i denne artikkelen.<\/p>\n
1. I saker om oppl\u00f8sning av ekteskap anvendes lovgivningen i den avtaleparten hvis borgere ektefellene er p\u00e5 tidspunktet for innlevering av s\u00f8knaden.<\/p>\n
2. Dersom en av ektefellene er borger av en avtalepart, og den andre er borger av en annen avtalepart, anvendes lovgivningen i den avtaleparten hvis institusjon behandler saken om oppl\u00f8sning av ekteskap.<\/p>\n
1. I saker om skilsmisse i tilfellet fastsatt i punkt 1 i artikkel 28, er myndighetene i den avtaleparten som ektefellene er statsborgere av p\u00e5 tidspunktet for innlevering av s\u00f8knaden, kompetente. Dersom begge ektefellene p\u00e5 tidspunktet for innlevering av s\u00f8knaden bor p\u00e5 territoriet til en annen avtalepart, er ogs\u00e5 myndighetene i denne avtaleparten kompetente.<\/p>\n
2. I saker om skilsmisse i tilfellet fastsatt i punkt 2 i artikkel 28, er myndighetene i den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium begge ektefellene bor, kompetente. Dersom en av ektefellene bor p\u00e5 territoriet til en avtalepart, og den andre p\u00e5 territoriet til en annen avtalepart, er myndighetene i begge avtalepartene p\u00e5 hvis territorier ektefellene bor, kompetente i saker om skilsmisse.<\/p>\n
1. I saker om anerkjennelse av ekteskap som ugyldig, anvendes lovgivningen til den avtaleparten som i henhold til artikkel 26 ble anvendt ved inng\u00e5else av ekteskapet.<\/p>\n
2. Myndighetenes kompetanse i saker om anerkjennelse av ekteskap som ugyldig fastsettes i samsvar med artikkel 27.<\/p>\n
Fastsettelse og bestridelse av farskap eller morskap bestemmes i henhold til lovgivningen til den avtaleparten som barnet er statsborger av ved f\u00f8dselen.<\/p>\n
1. Rettigheter og plikter for foreldre og barn, herunder foreldrenes forpliktelser til \u00e5 fors\u00f8rge barna, bestemmes av lovgivningen til den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium de har sitt faste felles bosted, og ved mangel p\u00e5 fast felles bosted for foreldre og barn, bestemmes deres gjensidige rettigheter og plikter av lovgivningen til den avtaleparten som barnet er statsborger av.<\/p>\n
Etter saks\u00f8kerens krav i underholdssaker anvendes lovgivningen til den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium barnet har fast bosted.<\/p>\n
2. Underholdsplikt for voksne barn overfor foreldre, samt underholdsplikt for andre familiemedlemmer, fastsettes i henhold til lovgivningen i den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium de hadde felles bosted. I mangel av felles bosted fastsettes slike forpliktelser i henhold til lovgivningen i den kontraherende part som saks\u00f8keren er statsborger av.<\/p>\n
3. I saker om rettsforhold mellom foreldre og barn er domstolen i den kontraherende part kompetent, hvis lovgivning skal anvendes i samsvar med punktene 1 og 2 i denne artikkelen.<\/p>\n
4. Fullbyrdelse av rettsavgj\u00f8relser i saker knyttet til barneoppdragelse skjer i henhold til prosedyren fastsatt i lovgivningen til den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium barnet bor.<\/p>\n
5. De kontraherende parter yter hverandre bistand i etters\u00f8king av saks\u00f8kte i saker om innkreving av underholdsbidrag, n\u00e5r det er grunn til \u00e5 anta at saks\u00f8kte befinner seg p\u00e5 territoriet til en annen kontraherende part, og retten har avsagt kjennelse om \u00e5 erkl\u00e6re ham etterlyst.<\/p>\n
1. Fastsettelse eller opphevelse av vergem\u00e5l og fylkesmannsombud skjer i henhold til lovgivningen i den kontraherende part som personen, for hvem vergem\u00e5l eller fylkesmannsombud fastsettes, er statsborger av.<\/p>\n
2. Rettsforholdet mellom vergen eller fylkesmannen og personen under vergem\u00e5l eller fylkesmannsombud reguleres av lovgivningen i den kontraherende part hvis institusjon har utpekt vergen eller fylkesmannen.<\/p>\n
3. Plikten til \u00e5 p\u00e5ta seg vergem\u00e5l eller fylkesmannsombud fastsettes i henhold til lovgivningen i den kontraherende part som personen som utpekes som verge eller fylkesmann, er statsborger av.<\/p>\n
4. Som verge eller fylkesmann for en person som er statsborger av en kontraherende part, kan en statsborger av en annen kontraherende part utpekes, dersom han bor p\u00e5 territoriet til den parten hvor vergem\u00e5let eller fylkesmannsombudet skal ut\u00f8ves.<\/p>\n
For saker om opprettelse eller opphevelse av vergem\u00e5l og formynderskap er institusjonene i den kontraherende part som personen er statsborger av, kompetent, med mindre annet er fastsatt i denne konvensjonen.<\/p>\n
1. Dersom det er n\u00f8dvendig \u00e5 treffe tiltak om vergem\u00e5l og formynderskap i interessen til en statsborger av en kontraherende part, hvis faste bosted, oppholdssted eller eiendom befinner seg p\u00e5 territoriet til en annen kontraherende part, skal institusjonen i denne kontraherende parten uten opphold underrette institusjonen som er kompetent i henhold til artikkel 34.<\/p>\n
2. I hastende tilfeller kan institusjonen i den andre kontraherende parten treffe n\u00f8dvendige tiltak i samsvar med sin egen lovgivning. Den er da forpliktet til uten opphold \u00e5 underrette institusjonen som er kompetent i henhold til artikkel 34 om dette. Disse tiltakene forblir i kraft inntil institusjonen nevnt i artikkel 34 treffer en annen avgj\u00f8relse.<\/p>\n
1. Institusjonen som er kompetent i henhold til artikkel 34, kan overf\u00f8re vergem\u00e5l eller formynderskap til institusjonen i en annen kontraherende part dersom personen som er under vergem\u00e5l eller formynderskap, har bosted, oppholdssted eller eiendom p\u00e5 territoriet til denne kontraherende parten. Overf\u00f8ringen av vergem\u00e5l eller formynderskap trer i kraft fra det tidspunktet den anmodede institusjonen p\u00e5tar seg vergem\u00e5let eller formynderskapet og underretter den anmodende institusjonen om dette.<\/p>\n
2. Institusjonen som i henhold til punkt 1 i denne artikkelen har p\u00e5tatt seg vergem\u00e5l og formynderskap, ut\u00f8ver disse i samsvar med lovgivningen i sin stat.<\/p>\n
1. Adopsjon eller opphevelse av adopsjon bestemmes i henhold til lovgivningen i den kontraherende parten som adoptivforelderen er statsborger av p\u00e5 tidspunktet for innlevering av s\u00f8knaden om adopsjon eller opphevelse av adopsjon.<\/p>\n
2. Dersom barnet er statsborger i en annen avtalepart, m\u00e5 det ved adopsjon eller opphevelse av adopsjon innhentes samtykke fra den juridiske representanten og den kompetente statlige myndigheten, samt barnets samtykke, dersom dette kreves i henhold til lovgivningen i den avtaleparten som barnet er statsborger av.<\/p>\n
3. Dersom barnet adopteres av ektefeller, hvorav den ene er statsborger i en avtalepart og den andre er statsborger i en annen avtalepart, skal adopsjonen eller opphevelsen av adopsjonen gjennomf\u00f8res i samsvar med vilk\u00e5rene fastsatt i lovgivningen til begge avtaleparter.<\/p>\n
4. I saker om adopsjon eller opphevelse av adopsjon er institusjonen i den avtaleparten som adoptivforelderen er statsborger av p\u00e5 tidspunktet for innlevering av s\u00f8knaden om adopsjon eller opphevelse av adopsjon, kompetent. I tilfellet fastsatt i punkt 3 i denne artikkelen, er institusjonen i den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium ektefellene har eller hadde sitt siste felles bosted eller oppholdssted, kompetent.<\/p>\n
1. Eiendomsrett til fast eiendom bestemmes i henhold til lovgivningen i den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium den faste eiendommen befinner seg. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken eiendom som anses som fast eiendom, avgj\u00f8res i samsvar med lovgivningen i landet p\u00e5 hvis territorium denne eiendommen befinner seg.<\/p>\n
2. Eiendomsrett til transportmidler som skal registreres i offentlige registre, bestemmes i henhold til lovgivningen i den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium organet som har foretatt registreringen av transportmiddelet befinner seg.<\/p>\n
3. Oppst\u00e5else og opph\u00f8r av eiendomsrett eller annen tinglig rett til eiendom bestemmes i henhold til lovgivningen i den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium eiendommen befant seg p\u00e5 det tidspunktet da handlingen eller den andre omstendigheten som dannet grunnlaget for oppst\u00e5elsen eller opph\u00f8ret av en slik rett, fant sted.<\/p>\n
4. Opphav og opph\u00f8r av eiendomsrett eller annen tinglig rett til eiendom som er gjenstand for en transaksjon, bestemmes i henhold til lovgivningen p\u00e5 stedet der transaksjonen finner sted, med mindre annet er fastsatt i partenes avtale.<\/p>\n
1. En transaksjons form bestemmes i henhold til lovgivningen p\u00e5 stedet der den inng\u00e5s.<\/p>\n
2. Formen for en transaksjon vedr\u00f8rende fast eiendom og rettigheter til denne bestemmes i henhold til lovgivningen til den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium slik eiendom befinner seg.<\/p>\n
Formen og gyldighetsperioden for en fullmakt bestemmes i henhold til lovgivningen til den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium slik eiendom befinner seg.<\/p>\n
Partenes rettigheter og plikter i henhold til en transaksjon bestemmes i henhold til lovgivningen p\u00e5 stedet der transaksjonen finner sted, med mindre annet er fastsatt i partenes avtale.<\/p>\n
1. Forpliktelser til \u00e5 erstatte skade, bortsett fra de som f\u00f8lger av kontrakter og andre lovlige handlinger, bestemmes i henhold til lovgivningen til den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium handlingen eller annen omstendighet som l\u00e5 til grunn for kravet om erstatning fant sted.<\/p>\n
2. Dersom skadevolder og skadelidte er borgere av samme kontraherende part, anvendes lovgivningen til denne kontraherende part.<\/p>\n
3. For saker nevnt i punkt 1 og 2 i denne artikkelen, er domstolen i den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium handlingen eller annen omstendighet som l\u00e5 til grunn for kravet om erstatning fant sted, kompetent. Skadelidte kan ogs\u00e5 fremme s\u00f8ksm\u00e5l ved domstolen i den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium saks\u00f8kte har bosted.<\/p>\n
Sp\u00f8rsm\u00e5l om s\u00f8ksm\u00e5lsvirksomhet avgj\u00f8res i henhold til lovgivningen som anvendes for \u00e5 regulere det aktuelle rettsforholdet.<\/p>\n
Borgere av hver av de kontraherende parter kan arve eiendom eller rettigheter p\u00e5 territoriene til andre kontraherende parter i henhold til lov eller testament p\u00e5 like vilk\u00e5r og i samme omfang som borgere av denne kontraherende part.<\/p>\n
1. Arverett til eiendom, unntatt i tilfellet fastsatt i punkt 2 i denne artikkelen, bestemmes i henhold til lovgivningen i den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium arvelateren hadde sitt siste faste bosted.<\/p>\n
2. Arverett til fast eiendom bestemmes i henhold til lovgivningen i den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium denne eiendommen befinner seg.<\/p>\n
Dersom arvingen i henhold til lovgivningen i den kontraherende part som skal anvendes ved arv, er staten, overf\u00f8res l\u00f8s\u00f8rearv til den kontraherende part som arvelateren var statsborger av p\u00e5 d\u00f8dstidspunktet, mens fast eiendom som arv overf\u00f8res til den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium den befinner seg.<\/p>\n
En persons evne til \u00e5 opprette og oppheve et testament, samt formen for testamentet og dets opphevelse, bestemmes i henhold til loven i det landet hvor testator hadde bosted p\u00e5 tidspunktet for opprettelsen av dokumentet. Imidlertid kan et testament eller dets opphevelse ikke erkl\u00e6res ugyldig p\u00e5 grunn av manglende overholdelse av formen, dersom sistnevnte oppfyller kravene i loven p\u00e5 stedet for dets opprettelse.<\/p>\n
1. Behandling av saker om arv av l\u00f8s\u00f8re er det kompetent for institusjonene i den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium arvelateren hadde bosted p\u00e5 d\u00f8dstidspunktet.<\/p>\n
2. Behandling av saker om arv av fast eiendom er det kompetent for institusjonene i den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium eiendommen befinner seg.<\/p>\n
3. Bestemmelsene i punkt 1 og 2 i denne artikkelen gjelder ogs\u00e5 ved behandling av tvister som oppst\u00e5r i forbindelse med saksbehandlingen i arvesaker.<\/p>\n
I arvesaker, herunder arvetvister, er de diplomatiske eller konsul\u00e6re representasjonene til hver av de kontraherende parter kompetente til \u00e5 representere (med unntak av retten til \u00e5 avst\u00e5 fra arv) uten s\u00e6rskilt fullmakt ved institusjonene til de andre kontraherende parter, borgere av sin egen stat, dersom de er frav\u00e6rende eller ikke har oppnevnt en representant.<\/p>\n
1. Institusjonene til de kontraherende parter skal i samsvar med sin egen lovgivning treffe n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 sikre arv som er etterlatt p\u00e5 deres territorier av borgere av andre kontraherende parter, eller for \u00e5 forvalte den.<\/p>\n
2. Om tiltak truffet i henhold til punkt 1 i denne artikkelen skal den diplomatiske eller konsul\u00e6re representasjonen til den kontraherende part som arvelateren er borger av, underrettes uten opphold. Nevnte representasjon eller institusjon kan delta i gjennomf\u00f8ringen av disse tiltakene.<\/p>\n
3. Etter anmodning fra den rettslige institusjonen som er kompetent til \u00e5 f\u00f8re saken om arv, samt fra den diplomatiske eller konsul\u00e6re representasjonen, kan tiltak truffet i henhold til punkt 1 i denne artikkelen endres, oppheves eller utsettes.<\/p>\n
Hver av de kontraherende parter skal, p\u00e5 vilk\u00e5rene fastsatt i denne konvensjonen, anerkjenne og fullbyrde f\u00f8lgende avgj\u00f8relser truffet p\u00e5 territoriet til de andre kontraherende parter:<\/p>\n
a) avgj\u00f8relser fra rettslige institusjoner i sivile og familierettslige saker, herunder rettsforlik i slike saker og notarialakter vedr\u00f8rende pengeforpliktelser (heretter kalt avgj\u00f8relser);<\/p>\n
b) rettsavgj\u00f8relser i straffesaker om erstatning for skade.<\/p>\n
1. Avgj\u00f8relser truffet av rettslige institusjoner i hver av de kontraherende parter som har tr\u00e5dt i kraft, og som etter sin art ikke krever fullbyrdelse, anerkjennes p\u00e5 territoriet til de andre kontraherende parter uten s\u00e6rskilt saksbehandling, forutsatt at:<\/p>\n
a) rettsinstitusjonene i den anmodede avtaleparten ikke tidligere har avsagt en rettskraftig dom i denne saken;<\/p>\n
b) saken i henhold til denne konvensjonen, og i tilfeller som ikke er omfattet av den, i henhold til lovgivningen i den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium avgj\u00f8relsen skal anerkjennes, ikke h\u00f8rer under den eksklusive kompetansen til rettsinstitusjonene i denne avtaleparten.<\/p>\n
2. Bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkelen gjelder ogs\u00e5 for avgj\u00f8relser om vergem\u00e5l og formynderskap, samt for avgj\u00f8relser om skilsmisse, avsagt av institusjoner som er kompetente i henhold til lovgivningen i den avtaleparten p\u00e5 hvis territorium avgj\u00f8relsen er avsagt.<\/p>\n
1. Begj\u00e6ring om tillatelse til tvangsfullbyrdelse av en avgj\u00f8relse inngis til den kompetente domstolen i den avtaleparten hvor avgj\u00f8relsen skal fullbyrdes. Den kan ogs\u00e5 inngis til den domstolen som avsa avgj\u00f8relsen i f\u00f8rste instans. Denne domstolen oversender begj\u00e6ringen til den domstolen som er kompetent til \u00e5 avgj\u00f8re begj\u00e6ringen.<\/p>\n
2. F\u00f8lgende vedlegges begj\u00e6ringen:<\/p>\n
a) avgj\u00f8relsen eller en bekreftet kopi av den, samt et offisielt dokument som bekrefter at avgj\u00f8relsen er rettskraftig og kan tvangsfullbyrdes, eller at den kan tvangsfullbyrdes f\u00f8r den blir rettskraftig, dersom dette ikke fremg\u00e5r av selve avgj\u00f8relsen;<\/p>\n
b) et dokument som viser at parten som avgj\u00f8relsen ble avsagt mot, og som ikke deltok i saken, ble innkalt til domstolen p\u00e5 beh\u00f8rig m\u00e5te og i rett tid, og i tilfelle av prosessuell inhabilitet ble beh\u00f8rig representert;<\/p>\n
c) et dokument som bekrefter delvis fullbyrdelse av avgj\u00f8relsen p\u00e5 tidspunktet for oversendelsen;<\/p>\n
d) et dokument som bekrefter partenes avtale, i saker om avtalt verneting.<\/p>\n
3. Begj\u00e6ringen om tillatelse til tvangsfullbyrdelse av avgj\u00f8relsen og de vedlagte dokumentene skal v\u00e6re forsynt med en bekreftet oversettelse til spr\u00e5ket i den anmodede avtaleparten eller til russisk.<\/p>\n
1. Begj\u00e6ringer om anerkjennelse og tillatelse til tvangsfullbyrdelse av avgj\u00f8relser som nevnt i artikkel 51, behandles av domstolene i den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium tvangsfullbyrdelsen skal finne sted.<\/p>\n
2. Domstolen som behandler begj\u00e6ringen om anerkjennelse og tillatelse til tvangsfullbyrdelse av en avgj\u00f8relse, begrenser seg til \u00e5 fastsl\u00e5 at vilk\u00e5rene fastsatt i denne konvensjonen er oppfylt. Dersom vilk\u00e5rene er oppfylt, avsier domstolen en kjennelse om tvangsfullbyrdelse.<\/p>\n
3. Fremgangsm\u00e5ten for tvangsfullbyrdelse bestemmes i henhold til lovgivningen i den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium tvangsfullbyrdelsen skal finne sted.<\/p>\n
Anerkjennelse av avgj\u00f8relser som nevnt i artikkel 52 og utstedelse av tillatelse til tvangsfullbyrdelse kan nektes i tilfeller der:<\/p>\n
a) avgj\u00f8relsen, i henhold til lovgivningen i den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium den er avsagt, ikke har tr\u00e5dt i kraft eller ikke kan fullbyrdes, med unntak av tilfeller der avgj\u00f8relsen kan fullbyrdes f\u00f8r den trer i kraft;<\/p>\n
b) saks\u00f8kte ikke har deltatt i saken fordi stevningen ikke ble forkynt for ham eller hans representant i rett tid og p\u00e5 beh\u00f8rig m\u00e5te;<\/p>\n
c) det i saken mellom de samme parter, om samme gjenstand og p\u00e5 samme grunnlag, allerede tidligere er avsagt en rettskraftig avgj\u00f8relse p\u00e5 territoriet til den kontraherende part hvor avgj\u00f8relsen skal anerkjennes og fullbyrdes, eller det foreligger en anerkjent avgj\u00f8relse fra en domstol i en tredjestat, eller dersom en institusjon i denne kontraherende part tidligere har innledet saksbehandling i denne saken;<\/p>\n
d) saken, i henhold til bestemmelsene i denne konvensjonen, og i tilfeller som ikke er omfattet av den, i henhold til lovgivningen i den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium avgj\u00f8relsen skal anerkjennes og fullbyrdes, h\u00f8rer under den eksklusive kompetansen til dens institusjon;<\/p>\n
e) det mangler et dokument som bekrefter partenes avtale om avtalt verneting i saken;<\/p>\n
f) foreldelsesfristen for tvangsfullbyrdelse fastsatt i lovgivningen til den kontraherende part hvis domstol utf\u00f8rer oppdragene, er utl\u00f8pt.<\/p>\n
1. De kontraherende parter forplikter seg, i samsvar med vilk\u00e5rene fastsatt i denne konvensjonen, til p\u00e5 anmodning \u00e5 utlevere til hverandre personer som befinner seg p\u00e5 deres territorium, for \u00e5 bli stilt til strafferettslig ansvar eller for \u00e5 fullbyrde en dom.<\/p>\n
2. Utlevering for \u00e5 bli stilt til strafferettslig ansvar skjer for handlinger som etter lovgivningen til b\u00e5de den anmodende og den anmodede kontraherende part er straffbare, og for hvilke det er fastsatt en straff av fengsel i minst ett \u00e5r eller en strengere straff.<\/p>\n
3. Utlevering for \u00e5 fullbyrde en dom skjer for handlinger som i henhold til lovgivningen til b\u00e5de den anmodende og den anmodede kontraherende part er straffbare, og for hvilke personen som anmodes utlevert, er d\u00f8mt til fengsel i minst seks m\u00e5neder eller til en strengere straff.<\/p>\n
1. Utlevering skal ikke finne sted dersom:<\/p>\n
a) personen som anmodes utlevert, er statsborger av den anmodede kontraherende part;<\/p>\n
b) p\u00e5 tidspunktet for mottak av anmodningen, straffeforf\u00f8lgning i henhold til lovgivningen til den anmodede kontraherende part ikke kan innledes, eller dommen ikke kan fullbyrdes p\u00e5 grunn av foreldelse eller av annen rettslig grunn;<\/p>\n
c) det for personen som anmodes utlevert, p\u00e5 territoriet til den anmodede kontraherende part for samme forbrytelse er avsagt en dom eller en beslutning om \u00e5 henlegge saken, som har rettskraft;<\/p>\n
d) forbrytelsen i henhold til lovgivningen til den anmodende eller den anmodede kontraherende part forf\u00f8lges i privat p\u00e5tale (etter forn\u00e6rmedes anmeldelse).<\/p>\n
2. Utlevering kan nektes dersom forbrytelsen som utleveringen anmodes for, er beg\u00e5tt p\u00e5 territoriet til den anmodede kontraherende part.<\/p>\n
3. Ved avslag p\u00e5 utlevering skal den anmodende kontraherende part informeres om grunnene for avslaget.<\/p>\n
1. Kravet om utlevering skal inneholde f\u00f8lgende opplysninger:<\/p>\n
a) navnet p\u00e5 den anmodende og den anmodede institusjonen;<\/p>\n
b) en beskrivelse av de faktiske omstendighetene ved handlingen og teksten til loven i den anmodende avtaleparten, p\u00e5 grunnlag av hvilken denne handlingen anses som en straffbar handling, med angivelse av den straffen som er fastsatt i denne loven;<\/p>\n
c) etternavn, fornavn og patronym til personen som skal utleveres, hans f\u00f8dsels\u00e5r, statsborgerskap, bosted eller oppholdssted, om mulig \u2013 en beskrivelse av utseende, fotografi, fingeravtrykk og andre opplysninger om hans identitet;<\/p>\n
d) opplysninger om st\u00f8rrelsen p\u00e5 skaden for\u00e5rsaket av den straffbare handlingen.<\/p>\n
2. Kravet om utlevering for \u00e5 gjennomf\u00f8re straffeforf\u00f8lgning skal vedlegges en bekreftet kopi av beslutningen om varetektsfengsling.<\/p>\n
3. Kravet om utlevering for \u00e5 fullbyrde en dom skal vedlegges en bekreftet kopi av dommen med p\u00e5tegning om at den har tr\u00e5dt i kraft, og teksten til bestemmelsen i straffeloven som personen er d\u00f8mt etter. Dersom den domfelte allerede har sonet en del av straffen, skal ogs\u00e5 opplysninger om dette meddeles.<\/p>\n
4. Krav om utlevering og vedlagte dokumenter utarbeides i samsvar med bestemmelsene i artikkel 17.<\/p>\n
1. Dersom kravet om utlevering ikke inneholder alle n\u00f8dvendige opplysninger, kan den anmodede avtaleparten be om tilleggsopplysninger, og fastsetter en frist p\u00e5 inntil \u00e9n m\u00e5ned for dette. Denne fristen kan forlenges med ytterligere \u00e9n m\u00e5ned etter anmodning fra den anmodende avtaleparten.<\/p>\n
2. Dersom den anmodende avtaleparten ikke fremlegger tilleggsopplysninger innen den fastsatte fristen, skal den anmodede avtaleparten l\u00f8slate personen som er tatt i varetekt.<\/p>\n
Ved mottak av kravet om utlevering skal den anmodede avtaleparten umiddelbart iverksette tiltak for \u00e5 etterlyse og varetektsfengsle personen som kreves utlevert, med unntak av tilfeller der utlevering ikke kan finne sted.<\/p>\n
1. Personen som det anmodes om utlevering av, kan etter begj\u00e6ring bli tatt i varetekt ogs\u00e5 f\u00f8r utleveringsbegj\u00e6ringen mottas. Begj\u00e6ringen m\u00e5 inneholde en henvisning til beslutningen om varetektsfengsling eller til en rettskraftig dom, samt en angivelse av at utleveringsbegj\u00e6ringen vil bli fremmet i tillegg. Begj\u00e6ring om varetektsfengsling f\u00f8r utleveringsbegj\u00e6ringen mottas, kan sendes per post, telegram, teleks eller telefaks.<\/p>\n
2. Personen kan p\u00e5gripes ogs\u00e5 uten begj\u00e6ring som nevnt i punkt 1 i denne artikkelen, dersom det foreligger grunner i henhold til lovgivningen til \u00e5 mistenke at vedkommende har beg\u00e5tt en straffbar handling p\u00e5 den andre avtalepartens territorium som medf\u00f8rer utlevering.<\/p>\n
3. Om varetektsfengsling eller p\u00e5gripelse f\u00f8r utleveringsbegj\u00e6ringen mottas, skal den andre avtaleparten underrettes umiddelbart.<\/p>\n
1. Avtalepartene skal p\u00e5 oppdrag gjennomf\u00f8re etterlysning av en person f\u00f8r utleveringsbegj\u00e6ringen mottas, dersom det er grunn til \u00e5 anta at denne personen kan oppholde seg p\u00e5 den anmodede avtalepartens territorium.<\/p>\n
2. Oppdraget om \u00e5 gjennomf\u00f8re etterlysning utformes i samsvar med bestemmelsene i artikkel 7 og skal inneholde en s\u00e5 fullstendig beskrivelse av den etters\u00f8kte personen som mulig, sammen med all annen informasjon som gj\u00f8r det mulig \u00e5 fastsl\u00e5 vedkommendes oppholdssted, samt en anmodning om \u00e5 ta vedkommende i varetekt med angivelse av at utleveringsbegj\u00e6ringen for denne personen vil bli fremlagt.<\/p>\n
3. Vedlagt oppdraget om \u00e5 gjennomf\u00f8re etterlysning skal det f\u00f8lge en bekreftet kopi av den kompetente myndighets beslutning om varetektsfengsling eller en rettskraftig dom, opplysninger om den uavtjente delen av straffen, samt fotografi og fingeravtrykk (dersom slike foreligger).<\/p>\n
4. Om varetektsfengsling av den etters\u00f8kte personen eller andre resultater av etterlysningen, skal den anmodende avtaleparten informeres umiddelbart.<\/p>\n
Tiden en person tilbringer i varetekt i henhold til bestemmelsene i artiklene 60, 61, 61-1 i denne konvensjonen, ved utlevering, regnes med i den totale varetektstiden fastsatt i lovgivningen til den kontraherende parten som personen utleveres til.<\/p>\n
1. En person som er tatt i varetekt i henhold til artikkel 61, punkt 1, og artikkel 61-1, skal l\u00f8slates dersom det kommer en melding fra den anmodende kontraherende parten om at personen m\u00e5 l\u00f8slates, eller dersom kravet om utlevering med alle vedlagte dokumenter som er fastsatt i artikkel 58, ikke mottas av den anmodede kontraherende parten innen f\u00f8rti dager fra datoen for varetektsfengslingen.<\/p>\n
2. En person som er p\u00e5grepet i henhold til artikkel 61, punkt 2, skal l\u00f8slates dersom en begj\u00e6ring om \u00e5 ta ham i varetekt i samsvar med artikkel 61, punkt 1, ikke mottas innen den fristen som er fastsatt i lovgivningen for p\u00e5gripelse.<\/p>\n
Dersom personen som kreves utlevert, er strafferettslig forfulgt eller d\u00f8mt for en annen forbrytelse p\u00e5 territoriet til den anmodede kontraherende parten, kan utleveringen utsettes inntil straffeforf\u00f8lgningen er avsluttet, dommen er fullbyrdet, eller personen er l\u00f8slatt fra straffen.<\/p>\n
1. Dersom utsettelse av utlevering i henhold til artikkel 63 kan f\u00f8re til at foreldelsesfristen for straffeforf\u00f8lgning utl\u00f8per eller skade etterforskningen av forbrytelsen, kan personen som kreves utlevert etter begj\u00e6ring, utleveres midlertidig.<\/p>\n
2. Personen som er utlevert midlertidig, skal returneres etter at den straffesakshandlingen som han ble utlevert for, er gjennomf\u00f8rt, men senest innen tre m\u00e5neder fra datoen for overf\u00f8ringen av personen. I begrunnede tilfeller kan fristen forlenges.<\/p>\n
Dersom det mottas utleveringskrav fra flere stater, avgj\u00f8r den anmodede kontraherende parten selv hvilket av disse kravene som skal im\u00f8tekommes.<\/p>\n
1. Uten samtykke fra den anmodede avtaleparten kan den utleverte personen ikke stilles til strafferettslig ansvar eller straffes for en lovovertredelse beg\u00e5tt f\u00f8r utleveringen, som personen ikke ble utlevert for.<\/p>\n
2. Uten samtykke fra den anmodede avtaleparten kan personen heller ikke utleveres til en tredjestat.<\/p>\n
3. Samtykke fra den anmodede avtaleparten er ikke n\u00f8dvendig dersom den utleverte personen ikke forlater den anmodende avtalepartens territorium innen \u00e9n m\u00e5ned etter at straffesaken er avsluttet, eller ved domfellelse innen \u00e9n m\u00e5ned etter at straffen er sonet eller personen er l\u00f8slatt fra straffen, eller dersom personen frivillig vender tilbake dit. I denne fristen medregnes ikke den tiden da den utleverte personen ikke kunne forlate den anmodende avtalepartens territorium.<\/p>\n
Den anmodede avtaleparten underretter den anmodende avtaleparten om sted og tidspunkt for utleveringen. Dersom den anmodende avtaleparten ikke overtar personen som skal utleveres innen 15 dager etter den fastsatte overleveringsdatoen, skal personen l\u00f8slates fra varetekt.<\/p>\n
L\u00f8slatelse av en person i samsvar med punkt 2 i artikkel 59, punkt 1 og 2 i artikkel 62 og artikkel 67 er ikke til hinder for gjentatt p\u00e5gripelse og varetektsfengsling av personen med sikte p\u00e5 utlevering dersom en anmodning om utlevering senere mottas.<\/p>\n
Dersom den utleverte personen unndrar seg straffeforf\u00f8lgning eller soning av straff og vender tilbake til den anmodede avtalepartens territorium, skal personen p\u00e5 ny anmodning utleveres uten at det fremlegges dokumentene nevnt i artikkel 58 og 59.<\/p>\n
Avtalepartene underretter hverandre om resultatet av straffesaken mot den personen som er utlevert til dem. P\u00e5 anmodning sendes ogs\u00e5 en kopi av den endelige avgj\u00f8relsen.<\/p>\n
1. En avtalsslutande part skal, etter anmodning fra en annen avtalsslutende part, tillate transittransport gjennom sitt territorium av personer som er utlevert til en annen avtalsslutende part eller midlertidig overlevert av en tredjestat.<\/p>\n
2. En anmodning om tillatelse til slik transport behandles p\u00e5 samme m\u00e5te som en anmodning om utlevering.<\/p>\n
3. Den anmodede avtalsslutende part tillater transittransport p\u00e5 den m\u00e5ten den anser mest hensiktsmessig.<\/p>\n
Utgifter forbundet med utlevering eller midlertidig overlevering b\u00e6res av den avtalsslutende part p\u00e5 hvis territorium de oppst\u00e5r, mens utgifter forbundet med transittransport b\u00e6res av den avtalsslutende part som har fremmet anmodning om slik transport.<\/p>\n
1. Hver avtalsslutende part forplikter seg til, etter oppdrag fra en annen avtalsslutende part, \u00e5 gjennomf\u00f8re straffeforf\u00f8lgning i samsvar med sin egen lovgivning mot egne borgere som er mistenkt for \u00e5 ha beg\u00e5tt en forbrytelse p\u00e5 territoriet til den anmodende avtalsslutende part.<\/p>\n
2. Dersom forbrytelsen som saken er innledet for, medf\u00f8rer sivile rettskrav fra personer som har lidt skade som f\u00f8lge av forbrytelsen, behandles disse kravene i saken dersom det foreligger en anmodning om erstatning.<\/p>\n
1. Et oppdrag om \u00e5 gjennomf\u00f8re straffeforf\u00f8lgning skal inneholde:<\/p>\n
a) navnet p\u00e5 den anmodende institusjonen;<\/p>\n
b) en beskrivelse av handlingen som oppdraget om forf\u00f8lgning gjelder;<\/p>\n
c) en s\u00e5 n\u00f8yaktig angivelse som mulig av tid og sted for handlingens utf\u00f8relse;<\/p>\n
d) teksten til lovbestemmelsen i den anmodende avtalsslutende part som handlingen anses som en forbrytelse etter, samt teksten til andre lovbestemmelser som er av vesentlig betydning for saksbehandlingen;<\/p>\n
e) etternavn og fornavn p\u00e5 den mistenkte personen, dens statsborgerskap, samt andre opplysninger om dens identitet;<\/p>\n
e) erkl\u00e6ring fra forn\u00e6rmede i straffesaker som reises etter forn\u00e6rmedes anmeldelse, og krav om erstatning;<\/p>\n
f) angivelse av skadens omfang for\u00e5rsaket av forbrytelsen.<\/p>\n
Til anmodningen vedlegges de materialer fra straffeforf\u00f8lgningen som den anmodende avtalepart har til r\u00e5dighet, samt bevis.<\/p>\n
2. N\u00e5r den anmodende avtalepart oversender en igangsatt straffesak, fortsetter etterforskningen av denne saken hos den anmodede avtalepart i samsvar med dens egen lovgivning. Hvert av dokumentene i saken skal bekreftes med det offisielle seglet til den kompetente justisinstitusjonen hos den anmodende avtalepart.<\/p>\n
3. Anmodningen og vedlagte dokumenter utformes i samsvar med bestemmelsene i artikkel 18.<\/p>\n
4. Dersom den siktede p\u00e5 tidspunktet for oversendelse av anmodningen om straffeforf\u00f8lgning er varetektsfengslet p\u00e5 territoriet til den anmodende avtalepart, overf\u00f8res han til territoriet til den anmodede avtalepart.<\/p>\n
Den anmodede avtalepart er forpliktet til \u00e5 underrette den anmodende avtalepart om den endelige avgj\u00f8relsen. P\u00e5 anmodning fra den anmodende avtalepart sendes en kopi av den endelige avgj\u00f8relsen.<\/p>\n
Dersom en avtalepart i samsvar med artikkel 72 har mottatt en anmodning om straffeforf\u00f8lgning etter at en dom er tr\u00e5dt i kraft eller en annen endelig avgj\u00f8relse er truffet av institusjonen hos den anmodede avtalepart, kan straffesaken ikke reises av institusjonene hos den anmodende avtalepart, og en allerede reist sak skal ikke henlegges.<\/p>\n
Hver av avtalepartene skal ved etterforskning av forbrytelser og behandling av straffesaker i domstolene ta hensyn til de formildende omstendigheter som er fastsatt i avtalepartenes lovgivning, uavhengig av p\u00e5 hvilken avtaleparts territorium de har oppst\u00e5tt.<\/p>\n
Ved behandling av sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 erkl\u00e6re en person som en s\u00e6rlig farlig gjenganger, om \u00e5 fastsl\u00e5 at en forbrytelse er beg\u00e5tt gjentatte ganger, og om brudd p\u00e5 plikter knyttet til betinget dom, utsettelse av fullbyrdelse av dom eller betinget l\u00f8slatelse, kan justismyndighetene i de kontraherende parter anerkjenne og ta hensyn til dommer avsagt av domstoler (tribunaler) i det tidligere Sovjetunionen og dets unionsrepublikker, samt av domstoler i de kontraherende parter.<\/p>\n
Ved tiltale mot \u00e9n person eller en gruppe personer for flere forbrytelser, der sakene h\u00f8rer under domstolene i to eller flere kontraherende parter, er domstolen i den kontraherende part p\u00e5 hvis territorium den forel\u00f8pige etterforskningen er avsluttet, kompetent til \u00e5 behandle dem. I s\u00e5 fall behandles saken i henhold til prosessreglene i denne kontraherende part.<\/p>\n
1. De kontraherende parter forplikter seg til p\u00e5 anmodning \u00e5 overlevere til hverandre:<\/p>\n
a) gjenstander som er brukt ved utf\u00f8relsen av en forbrytelse som medf\u00f8rer utlevering av en person i henhold til denne konvensjonen, herunder redskaper brukt ved forbrytelsen; gjenstander som er ervervet som f\u00f8lge av forbrytelsen eller som vederlag for den, eller gjenstander som lovbryteren har mottatt i bytte for gjenstander ervervet p\u00e5 denne m\u00e5ten;<\/p>\n
b) gjenstander som kan ha betydning som bevis i en straffesak; disse gjenstandene overleveres ogs\u00e5 selv om utlevering av lovbryteren ikke kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 grunn av hans d\u00f8d, flukt eller andre omstendigheter.<\/p>\n
2. Dersom den anmodede kontraherende part trenger gjenstandene nevnt i f\u00f8rste ledd i denne artikkelen som bevis i en straffesak, kan overleveringen utsettes til saken er avsluttet.<\/p>\n
3. Tredjeparters rettigheter til de overleverte gjenstandene best\u00e5r. Etter at saken er avsluttet, skal disse gjenstandene vederlagsfritt returneres til den kontraherende part som overleverte dem.<\/p>\n
1. Dersom det er n\u00f8dvendig \u00e5 avh\u00f8re som vitne eller forn\u00e6rmet en person som er varetektsfengslet eller soner en frihetsstraff p\u00e5 territoriet til en annen avtalepart, samt \u00e5 gjennomf\u00f8re en annen etterforskningshandling med hans\/hennes deltakelse, kan denne personen, uavhengig av hans\/hennes statsborgerskap, etter en begrunnet anmodning fra den interesserte avtaleparten, etter beslutning fra Generalanklageren (Anklageren) i den anmodede avtaleparten, midlertidig overf\u00f8res p\u00e5 betingelse av at han\/hun holdes i varetekt og returneres innen den fastsatte fristen.<\/p>\n
2. En anmodning om midlertidig overf\u00f8ring av personen nevnt i punkt 1 i denne artikkelen utformes i samsvar med bestemmelsene i artikkel 7 og skal ogs\u00e5 inneholde en angivelse av den tiden personens tilstedev\u00e6relse er n\u00f8dvendig i den anmodende avtaleparten.<\/p>\n
3. Midlertidig overf\u00f8ring av personen nevnt i punkt 1 i denne artikkelen foretas ikke:<\/p>\n
a) dersom hans\/hennes samtykke til en slik overf\u00f8ring ikke er innhentet;<\/p>\n
b) i tilfelle det er n\u00f8dvendig med hans\/hennes tilstedev\u00e6relse under forunders\u00f8kelse eller rettssak p\u00e5 territoriet til den anmodede avtaleparten;<\/p>\n
c) dersom en slik overf\u00f8ring kan medf\u00f8re brudd p\u00e5 fastsatte frister for varetektsfengsling eller soning av frihetsstraff for denne personen.<\/p>\n
4. Garantiene fastsatt i punkt 1 i artikkel 9 gjelder for personen nevnt i punkt 1 i denne artikkelen.<\/p>\n
1. Hver av avtalepartene skal \u00e5rlig underrette de andre avtalepartene om rettskraftige fellende dommer avsagt av dens domstoler mot borgere av den respektive avtaleparten, samtidig som den oversender tilgjengelige fingeravtrykk av de domfelte.<\/p>\n
2. Hver av avtalepartene gir de andre avtalepartene gratis, p\u00e5 deres anmodning, opplysninger om strafferegisteret til personer som tidligere er d\u00f8mt av dens domstoler, dersom disse personene blir stilt til strafferettslig ansvar p\u00e5 territoriet til den anmodende avtaleparten.<\/p>\n
Forbindelser vedr\u00f8rende utlevering og straffeforf\u00f8lgelse utf\u00f8res av de avtalepartenes generalanklagere (anklagere).<\/p>\n
Forbindelser vedr\u00f8rende gjennomf\u00f8ring av prosessuelle og andre handlinger som krever anklagerens (rettens) godkjennelse, utf\u00f8res av p\u00e5talemyndighetene i den orden som er fastsatt av de avtalepartenes generalanklagere (anklagere).<\/p>\n
Sp\u00f8rsm\u00e5l som oppst\u00e5r ved anvendelsen av denne konvensjonen, l\u00f8ses av de avtalepartenes kompetente myndigheter etter gjensidig avtale.<\/p>\n
Denne konvensjonen ber\u00f8rer ikke bestemmelsene i andre internasjonale traktater som de avtalepartene er parter i.<\/p>\n
1. Denne konvensjonen skal ratifiseres av de stater som har undertegnet den. Ratifikasjonsdokumentene skal deponeres hos regjeringen i Republikken Hviterussland, som fungerer som depositar for denne konvensjonen.<\/p>\n
2. Denne konvensjonen trer i kraft p\u00e5 den trettiende dagen regnet fra dagen da det tredje ratifikasjonsdokumentet er deponert hos depositaren. For en stat hvis ratifikasjonsdokument deponeres hos depositaren etter at denne konvensjonen er tr\u00e5dt i kraft, trer den i kraft p\u00e5 den trettiende dagen regnet fra dagen da dens ratifikasjonsdokument er deponert hos depositaren.<\/p>\n
1. Denne konvensjonen gjelder i fem \u00e5r fra dagen for dens ikrafttredelse. Etter utl\u00f8pet av denne perioden forlenges konvensjonen automatisk hver gang med en ny fem\u00e5rsperiode.<\/p>\n
2. Hver avtalepart kan tre ut av denne konvensjonen ved \u00e5 sende skriftlig melding om dette til depositaren 12 m\u00e5neder f\u00f8r utl\u00f8pet av den gjeldende fem\u00e5rige gyldighetsperioden.<\/p>\n
Virkningen av denne konvensjonen omfatter ogs\u00e5 rettsforhold som oppst\u00e5r f\u00f8r dens ikrafttredelse.<\/p>\n
Etter at denne konvensjonen har tr\u00e5dt i kraft, kan andre stater slutte seg til den med samtykke fra alle de kontraherende parter ved \u00e5 overlevere tiltredelsesdokumenter til depositaren. Tiltredelsen anses \u00e5 ha tr\u00e5dt i kraft tretti dager etter at depositaren har mottatt den siste meldingen om samtykke til en slik tiltredelse.<\/p>\n
Depositaren skal umiddelbart underrette alle stater som har undertegnet denne konvensjonen og som har sluttet seg til den, om datoen for deponering av hvert ratifikasjonsinstrument eller tiltredelsesdokument, datoen for konvensjonens ikrafttredelse, samt om mottak av andre meldinger.<\/p>\n
Utferdiget i byen Minsk 22. januar 1993 i ett originaleksemplar p\u00e5 russisk. Originaleksemplaret oppbevares i Arkivet til Regjeringen i Republikken Hviterussland, som vil oversende en bekreftet kopi av denne konvensjonen til deltakerstatene.<\/p>\n
For Republikken Armenia<\/p>\n
For Republikken Hviterussland<\/p>\n
For Republikken Kasakhstan<\/p>\n
For Republikken Kirgisistan<\/p>\n
For Republikken Moldova<\/p>\n
For Den russiske f\u00f8derasjon<\/p>\n
For Republikken Tadsjikistan<\/p>\n
For Turkmenistan<\/p>\n
For Republikken Usbekistan<\/p>\n
For Ukraina<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"